Diagnose 

Jeg fikk den vanligste formen for brystkreft. Hormonfølsom (ER 100%) og HER 2 negativ, men ingen spredning til lymfene. Analysen av kulen viste en Ki 67 på 60, noe som betyr at den var ganske hissig. Ki 67 er en faktor mellom 1 og 100, og tallet sier noe om hvor raskt kreftcellene deler seg. Hvis faktoren er under eller lik 20, pleier man å slippe cellegift. Jeg måtte ta en såkalt adjuvant cellegiftsbehandling "for sikkerhets skyld".  

Brystbevarende eller implantat?

I praksis fikk jeg ikke noe valg, ettersom jeg ikke hadde nok underhudsfett til en brystbevarende operasjon. Da henter de fett fra området under brystet og bak på ryggen og setter det inn. Men uten nok fett måtte jeg få silikonimplantat. Fordelen var at jeg da ville slippe stråling. Ved brystbevarende operasjon, som er å anbefale, kjøres stråling for å være på den sikre siden. I etterkant er jeg veldig glad for at det ble implantat, som betyr at absolutt alt "innhold" blir fjernet. Det viste seg nemlig at jeg hadde enda en kul i brystet, som de ikke hadde sett på ultralyd eller MR. 

Behandlingsforløp

Operasjon ble gjennomført 4. juli, og innen ett døgn var jeg hjemme igjen. Noen stikkord fra sommeren:

• Drenering av væske fra sår (ca 1 uke). Måle mengde, og skifte pose hvert døgn.
• Sterke smertestillende de første dagene
• Holde seg i ro, men gjøre enkle øvelser 
• Gå med stram BH natt og dag i 6 uker
• Ikke trene på 6 uker (men jeg kunne begynne litt raskere)
• Jeg hadde STOR effekt av å ta akupunkturbehandling etter operasjonen, for å øke blodsirkulasjonen. Såret grodde veldig raskt

Cellegift

Ettersom min type var veldig hissig, måtte jeg for sikkerhets skyld, og i tilfelle én eller noen få kreftceller skulle ha kommet seg ut i blodbanen, settes på cellegift. Det var IKKE noen hyggelig beskjed å få. Jeg fikk vite det 1. august, og den 14. august var jeg allerede igang med første kur.

Jeg startet med 4 kurer med EC 90, en tøff kur. Hver 3. uke fikk jeg en ny dose. Deretter fikk jeg ukentlige doser med Taxol (paklitaksel). Det var mye mildere kurer, men etterhvert som ukene gikk, kom det stadig flere bivirkninger!

Drammen og Bærum sykehus

Den første delen av forløpet foregikk i Drammen. Da såret var grodd og etter 6 ukers "fredning", startet jeg cellegiftbehandlingen på Bærum sykehus i nærheten. Jeg har vært veldig fornøyd med begge sykehusene, og alle leger og sykepleiere jeg har møtt. Alle er ganske "tekniske" i tilnærmingen, men det har passet meg veldig godt. Jeg stilte alltid mange spørsmål, og noterte flittig i blokka! Jeg var heldig å få med en venninne i tillegg til mannen min på de utfordrende samtalene med legene. Hun noterte flittig, og var en god støtte å ha.

Antiøstrogen

Noen uker etter endt behandling, startet  etterbehandlingen med Tamoxifen. En daglig pille i 5 år skal blokkere østrogenets mulighet til å stimulere til vekst av kreftceller.

Årlig oppfølging

Nå vil jeg bli innkalt til årlig mammografi og oppfølgende samtaler med lege. Slik blir livet i en del år framover.

En jobb å være syk

Du har avtaler, blodprøver og behandling. Fra uke til uke blir du fortalt hva som skal skje. Det er en jobb å følge med, særlig fordi både hukommelse og formen kan være dårlig. Men plutselig er det over! Noen opplever det tomt å brått bli overlatt til seg selv, men jeg må innrømme at det var deilig å kunne styre kroppen og tiden selv igjen.